Skal vi se,første gangen jeg forsøker å skrible noe på min nye og freshe matblogg:)
Hadde strengt tatt aldri trodd jeg kom til å skaffe meg en egen blogg siden jeg ikke hadde så stort et kommunikasjonsbehov,men nå tror jeg jeg eventuellt har funnet noe å si:)
Å starte en blogg uten å introdusere seg selv,tror jeg ikke hadde vært hverken god takt eller tone, så first things first.
Mitt navn er Christian Johansen,jeg er 21 år gammel, og holder for tiden til i Norges desidert kuleste by, nemlig Trondheim.
Det er tredje året jeg bor her, hvor de to første ble forsøkt brukt til studier på Norges Naturvitenskapelig-Tekniske Universitet,eller NTNU på kortform. Jeg skriver forsøkt,fordi det etterverdt gikk riktig så dårlig for meg der blandt lesesaler, kjemilaboratorier og trønderværet. Jeg var rett og slett ikke klar for den intensive jobben som det å studere faktisk er, og ihvertfall ikke noe som krevet enda større fordypning i matematikk og kjemi,to fag jeg ikke satte høyest pris på på videregående.Det fantes riktignok lyspunkter i trønderkulden, jeg var den gang som nå, fryktelig dårlig til å begrense meg og kontrollere økonomien så godt som jeg burde,så mens mine tidligere medstudenter hver 15. gikk bananas på billig øl, enten på Samfundet,eller på en av de mange studentkjellerne på de diverse studentbyene rundt om i byen, gikk jeg rundt som et barn på julaften på de større matvarebutikkene i byen.
Først var det Bunnpris Gourmet på Tyholt,så senere Bunnpris Gourmet på Sorgenfri,og tilslutt Ultra. Her fantes det alt tenkelig av spennende delikatesser,enten vi snakker om 20 år gammel balsamicoeddik og krokodillefilet på Ultra, til Andeleverpatê og extra virgin olivenolje på Bunnpris. Det er riktignok viktig å presisere følgende; Jeg var aldri noen god kokk. Da jeg bodde hjemme, kunne jeg riktignok steke en Grandiosa,flippe en hamburger eller koke te uten å svi vannet, men jeg var ikke fyren du snudde deg til om du ville ha et bedre måltid. Til det var min mors mat alt for overlegen til at jeg gadd å prøve å lage noe selv. (Pluss at jeg var en lat,egoistisk og giddalaus jævel. Noe jeg apropos fremdeles er)
Så du kan tenke deg hvilket sjokk det var å ikke bare være ansvarlig for egen økonomi, og egne matinnkjøp, men også være ene og alene ansvarlig for ens eget kosthold og velvære. Dette er for mange noen av de største utfordringene en står ovenfor når fuglen tilslutt forlater redet. Jeg var altså intet unntak:)Men etterverdt som tiden gikk, fant jeg ut at mat,til tross for at jeg hadde holdt meg utenfor kjøkkenet i en søtten-atten år, kunne være gøy:)
Såpass gøy tilogmed,at ikke lenge etterpå prøvde jeg meg jevnlig på nye og spennende ting jeg ikke hadde noen som helst anelse om hvordan skulle lages. Lasagne, med hjemmelagede pastaplater og tilhørende hvit saus, det som etterverdt ble starten på jakten etter verdens beste sjokoladekake, skikkelig pasta bolognese, boller, fylte horn, min søken etter den perfekt stekte grandiosa/hjemmelagede pizza, hjemmelagede hamburgere,smultringer, salamisnurrer, dette var alle ting jeg prøvde,feilet og prøvde meg igjen på i løpet av mine første spede måneder i Trondheim.
